Rassikring av veger har en klar samfunnsøkonomisk nytteverdi, men hvor stor er den? De største gevinstene er knyttet til å unngå omkjøring, skape trygghet og redusere antall ulykker. Hvordan måler man dette i kroner? Spørsmålet er viktig og angår mange lokalsamfunn i dette fylket. Analyser viser at selve omkjøringskostnadene kan variere fra drøyt 200 kr/time og opp til 80.000 kr/time, avhengig av sted, trafikkmengde, trafikksammensetning og omkjøringsmuligheter.
(ved Svein Bråthen, Jan Husdal og Jens Rekdal, Høgskolen i Molde og Møreforsking Molde)
Denne kronikken stod på trykk i Romsdals Budstikke 24.11.2008 og det er gjort mindre justeringer i teksten for å tilpasse den til denne bloggen.
Vet vi nok om når og hvor rasene vil gå?
Statens vegvesen har laget egne rassikringsplaner, der de ulike rasutsatte strekningene er prioritert ut fra blant annet trafikkmengde, rasfrekvens, stengningsfrekvens og omkjøringsmulighet. Dette er et viktig utgangspunkt, men planene sier lite om verdien av trafikken som blir berørt og om det samfunnsøkonomiske tapet ved stengning i hvert enkelt tilfelle.
Vi vet ennå ikke nok om samfunnets kostnader
Fagmiljøet i Molde har utviklet en metode som er et steg på vegen for å beregne hvor mye samfunnet taper som følge av manglende rassikring. Denne modellen gir som vi skal se ennå ikke hele bildet, men den fanger opp endringer i kjørekostnader. Å unngå omkjøring er en viktig effekt av rassikring.
Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet for trafikantene som forskjellen mellom de samlede kostnadene (kjørekostnader og tidskostnader) for alle reisene som gjennomføres når vegen er åpen og de samlede kostnadene for alle reisene som gjennomføres når omkjøring er nødvendig.
En analyse av 17 tilfeldig utvalgte raspunkter viser at omkjøringskostnadene varierer fra sted til sted, fra drøyt 200 kr/time og opp til 80000 kr/time, avhengig av trafikkmengde, trafikksammensetning og omkjøringsmuligheter. Det må derfor helt stedsspesifikke analyser til for kunne vurdere de faktiske ulempene ved manglende rassikring og for å vurdere nytteverdien av eventuelle investeringer.
Kan utrygghet måles i kroner og øre?
Det vi ikke har fanget opp, er opplevd utrygghet, materielle skader, personskader og dødsfall. Sammenlignet med alvorlige ulykker i trafikksterke deler av vegnettet er sannsynligheten for å bli utsatt for ras gjerne liten, men fra trafikantenes og lokalsamfunnenes ståsted er rasfare ofte vurdert som et betydelig faremoment som gir vesentlig bidrag til utrygghet. Opplevd utrygghet er derfor ofte brukt som et argument for å iverksette tiltak. Slike virkninger er imidlertid kompliserte å verdsette i kroner. Det pågår for tiden et forskningsarbeid som kan gjøre det mulig å verdsette slike effekter.
Hvor viktig er framkommelighet?
Når økonomien i vegprosjekter skal vurderes er tendensen at jo mer trafikk, desto større er den samfunnsøkonomiske nytten. Ut fra økonomiske kriterier alene vil trafikktunge prosjekter ofte bli prioritert fremfor trafikksvake prosjekter.
Spredt bosetting – spredt vegnett
Store deler av Norge har et spredt bosettingsmønster og et spredt utbygd transportnett, der det ofte finnes få alternative ruter eller veger å velge mellom dersom hovedåren stenges. Jo færre alternativer, desto viktigere blir det å opprettholde og sikre fremkommeligheten for å opprettholde produksjon og sikre velferd. Lokale forskjeller i verdi av gods som transporteres kan gjøre at trafikksvake vegstrekninger kan ha en større betydning enn det trafikkvolumet isolert sett skulle tilsi. Rassikring vil ofte tape i konkurransen om vegmidlene fordi ras går relativt sjelden, og fordi trafikkgrunnlaget på vegstrekningene ofte er lite. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) for de raspunktene vi undersøkte var om lag 800 biler, omtrent det samme som gjennomsnittet for de fleste fjellovergangene i Sør-Norge. Til sammenligning har E39 i Molde en ÅDT på om lag 13 000 mens sambandet Molde – Vestnes har en ÅDT på ca 1 800.
Helhet viktigere enn tunnelsyn
Rassikring er én viktig del av en større diskusjon om å bedre framkommeligheten, som også omfatter strekninger der det er dårlig vegstandard med lave skiltede hastigheter, værutsatte fjelloverganger, ulykkesutsatte strekninger, og steder med manglende ferjekapasitet. Valg av tiltak er til sjuende og sist et politisk spørsmål. Et ønske om å omfordele vegmidlene fra Østlandsområdet til distriktene er blant annet begrunnet med at mye av det eksportrettede næringslivet ligger langs kysten. Om denne argumentasjonen er fornuftig eller ikke skal ikke vi ta stilling til her, men god og oppdatert kunnskap om transportsystemers bidrag til verdiskaping og velferd er viktig for å kunne velge de riktige tiltakene, deriblant rassikring. Dette reiser betydelige faglige utfordringer, der forskningsmiljøet i Molde vil være aktive bidragsytere.
Referanse
Bråthen S., Husdal J., og Rekdal J. (2008). Er rassikring lønnsomt? Romsdals Budstikke, 24.11.2008, s.26. Basert på Husdal, J., Bråthen, S. og Rekdal, J. (2008) Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring. Noen beregninger knyttet til verdi av å unngå stengte veger. Rapport 0801, Møreforsking Molde AS
Relatert stoff
- tu.no – Endelig rassikringsløft
- husdal.com – Norwegian roads are dangerous
